Dugnadssjefen – Med hjerte for Gruveåsen
Støvskya står bak leiebilen til dugnadssjefen når han kommer kjørende for å møte oss på parkeringsplassen i Funkelia. Geir kjenner omtrent hver eneste stein i langs Korsveien i Underberget.
«Jeg husker at vi stjal slepetau fra bilopphuggeren i Saggrenda for å klatre i gruvene. At mamma sov dårlig om nettene skjønner jeg godt.»
Geir Loe Winsrygg
Har klatret siden barndommen
Engasjementet for gruvene og sølvverksminnene har Geir hatt med seg helt siden barndommen. Det var som tolvåring under sin første klatretur at fasinasjonen for historien i gruveåsen virkelig skøyt fart.
–Jeg husker at vi stjal slepetau fra bilopphuggeren i Saggrenda. Vi skjøtet de sammen og klatret ned gruveåpningene. Etter hvert sparte vi penger og fikk tak i en rull med 200 meter slepetau, da klatret vi 230 meter ned i gruva. Det er det dypeste jeg har vært.
–At mamma sov dårlig om nettene skjønner jeg godt. Du skal ikke ha mye fantasi for å forstå at dette kunne endt i tragedie, erindrer Winsrygg.
«Dette er noe av den eldste bevarte industrihistorien vi har i Norge. Det er verdt å merke seg.»
Dugnadsånden
De aller fleste Kongsberggensere har nok kanskje fått med seg det store dugnadsarbeidet som har blitt utført ved Underberget innerst i Funkelia. Buskas langs stier og grusveier har blitt ryddet slik at du nå kan gå langs Korsveien samtidig som du nyter over 300 år gammel industrihistorie.
–Dette er noe av den eldste bevarte industrihistorien vi har i Norge. Det er vært å merke seg. Alt du ser og kan oppleve her i underberget er fra 1700-tallet. Da de senere konstruerte stollene ble malmen og ikke minst vannet fraktet ut den horisontale veien i stedet. Det som lå i dagen ble da etterlatt til seg selv, forteller Winsrygg.
Hjulstue: Før man fikk stoller måtte alt fraktes loddrett flere hundre meter opp i dagen. Steinfundamentene etter disse kan finnes over alt i gruveåsen. Den mest kjente og best bevarte finner du i overberget ved «Gottes Hülfe in der Noth»
Tverrsnitt av gruvesjakt med vannhjulet (hjulstua) på toppen. Etter at malmen var finkjemmet for spor etter sølv ble restene etterlatt i store tipphauger. Disse steinhaugene kalles for «Berghaller»
–Jeg har drevet med dugnad her lenge, snart en mannsalder. Det startet med at jeg og Svein Apeland bestemte for å rydde frem ei gammel hjulstue oppe ved Storbakk dam. Vi hadde planer om å fortsette ved Justitsdæla, forbi Fredheim.
–Svein fikk helsemessige utfordringer og kunne ikke være med lenger. Da utviklet det seg til dugnaden vi kjenner til i dag, sammen med Tor Magnus Anfinsen og «Kongsberg i våre hjerter», forteller dugnadssjefen.
Berghallene har kommet godt til syne etter at dugnadsgjengen har ryddet området for krattskog.
En stor mann blir liten på Berghallene. Det har også blitt utplassert benker og bålplasser på Berghallene.
«Vi har truffet en nerve i Kongsbergs befolkning.»
Den store oppvåkningen
Geir estimerer at dugnadsarbeidet som er gjort i Underberget belager seg på rundt 13 500 til 14 000 dugnadstimer så langt. Han er evig takknemlig for at befolkningen endelig har våknet opp.
–Jeg er stolt over at vi har klart å få med oss så mange engasjerte folk på dette. Til og med folk som aldri har satt sine ben i gruveåsen tidligere tilbringer nå haugevis at timer oppi her. Vi har truffet en nerve i Kongsbergs befolkning. På det meste har vi vært nesten 50 deltakere, mange kommer tilbake, igjen og igjen, hver eneste uke.
Tor Magnus Anfinsen, Geir Loe Winsrygg Ståle Skau fra Asvo Kongsberg. Asvo kongsberg støttet dugnadsgjengen med en sjekk på 8000 kroner. Foto: Runar Halling.
–Det handler om å løfte frem vår felles historie og industrielle kulturarv. Etter at området ble vernet i 1992 gikk det mange år med gjengroing og fremvekst av krattskog. Det var rett og slett et sorgens kapittel. Vi må ha vern gjennom bruk, det er eneste fornuftige måten å ta vare på området på. Nå har vi heldigvis fått utplassert beitedyr som bidrar til å holde unna det verste, utdyper Winsrygg.
Nye skilt gir en bedre opplevelse
I takt med at området er ryddet og tilgjengeligheten forbedret, har dugnadsgjengen også fått satt opp nye og informative skilt.
–De nye skiltene er levert av Kopisenteret og skal bidra til at man også lærer litt. Det er vel kun de med diverse syndromer som interesserte seg for de gamle skiltene, i tillegg står det på gotisk skrift. Ingen skjønner jo hva som står skrevet heller, humrer Geir.
De nye skiltene er et samarbeid mellom Sølvverkets venner, dugnadsgjengen og Kopisenteret. Informative tegninger sørger for at man får en forståelse for hvordan området faktisk så ut for flere hundre år siden.
–Jeg vil oppfordre folk til å gå runden. Ta med deg familien på søndagstur, les på de over 50 skiltene og lær om vår felles historie. Du kan fantasere litt om hvordan det var den gangen, i gamledager. Ta gjerne med deg en hagesaks eller en liten sag også.
–Dugnaden bare fortsetter og fortsetter. I år har vi planer om å rydde Ollebakkene og hele veien bort til Korset. Når det er ferdig har vi ryddet 12,9 kilometer totalt. Husk at vi også bærer vekk og fjerner alt som kuttes ned, det er eneste måte du får besøkende til å bruke området i etterkant, avslutter Winsrygg.
Les også: Glogerfestspillene 20 år -En hyllest til Glogerorgelet
